Helgen 18. – 21. mars besøkte den arkeologiske foreningen i Johannesburg Mashishing (tidligere Lydenburg) – og jeg fikk være med. Lydenburg ble grunnlagt i 1849 av voortrekkere (de som reiste, trakk inn i det indre først/foran de andre) som måtte flytte opp i høyden etter at de fikk problemer med malaria i lavlandet lenger nord, der de først slo seg ned. Lydenburg ligger på rundt 1 700 m.o.h. Navnet betyr ”lidelsens by” og reflekterer det de hadde gjennomgått før de kom hit.
I området rundt Mashishing finnes store områder med graveringer i stein. Det er ikke 
noen forklaring på inngraveringene, som ser ut til å variere i alder og i mønster. Det er hundrevis av dem, både på små og store steiner.
Vi vandret rundt i utmarker på ulike farmer hele helgen. I tillegg til graveringene var vi på ruinene av en tysk misjonsstasjon, nedlagt i 1960, men fullstendig overgrodd. ”Huset i skogen”, hvor skogvokteren bodde, brant ned i 1980. Skorsteinen og litt av veggen står igjen. Et fikentre klamrer seg til toppen av skorsteinen.
Vi besøkte også historiske bygninger i Mashishing/Lydenburg. Kirken i byen er relativt enkel og vakker, men etter europeiske forhold ikke svært gammel.
Det var stort sett overskyet og lite sol de dagene vi var på tur, men både vær og temperatur var ideelle til å traske rundt i markene.
