I motsetning til tidligere, hvor vi har foretatt en lang biltur om vinteren – juni, juli, august – foregikk årets reise i januar, midtsommers. Hjemme igjen etter 12 døgn, hadde vi kjørt tett på 5000 kilometer.
Januar er også midt i den travleste feriesesongen, og det ble nødvendig å ta det litt på sparket når det gjaldt overnattinger; de vi kjente og ville brukt, hadde fullt belegg. Dermed fikk vi bekreftet hvorfor vi ikke benytter 3-stjerners overnattingssteder for gjestene våre her nede. Detaljer overflødige, det er nok å vite at stjernene sitter litt løsere her omkring, enn det man kanskje er vant til fra andre steder.
Denne gangen var vi i Knysna i 6 dager, og fikk blant annet anledning til båtturer på lagunen. Vi savner sjøen, så dette var herlig! Vi bodde hos venner på Thesen Islands, som er blitt et gedigent bolig-prosjekt, med flere hundre hus langs et omfattende nettverk av kunstige kanaler.
Inn- og utseiling til lagunen – Knysna Lagoon – går gjennom et smalt løp mellom to bratte nes, ”The Knysna Heads”. På det østlige ”hodet” ligger flotte boligområder, mens det vestlige er naturreservat.
Ikke langt fra Knysna er det store skogsområder, delvis naturpark, med, blant mye annet, enorme, eldgamle yellow-wood trær, og mange muligheter til å gå eller sykle tur. Vannet i bekkene er som coca-cola å se til, på grunn av garvesyren fra trærne. Fremdeles blir det sagt at det streifer elefanter her, men ikke så mange som for 100 år siden. Vi møtte ingen.
Det har vært uvanlig mye regn i Sør Afrika denne sesongen, flere elver har gått over sine bredder og forårsaket store skader på mennesker og på avling. Vi kjørte langs landets største elv, Orange River, og så skadene på druemarkene ved Upington og Kakamas på nært hold. Vinranker i vann til langt oppå stammen, ødelagt for alltid. Vi tok turen innom i nasjonalparken Augrabies Falls, og fikk oppleve fossen på sitt mest fantastiske. Den er normalt bare en liten bekk nederst i en fjellkløft. Nå var det frådende vannmasser og sperringer der man vanligvis kunne spasere. Helst skulle man hatt paraply, mange gikk i regntøy.
Etter turen til fossen, tilbake på hovedveien N14, skulle vi fulgt den til Upington, men broen over Orange var stengt av vannmassene. I stedet ble det en omvei fra Kakamas, 50-60 km. grusvei på sydsiden av elven, og inn til Upington over en bro som ennå var over vann. Så vidt.
Barnehagen NCELULWAZI: Nå er bygningsmaterialer innkjøpt, og førskolelærer Zipho og Penreach er blitt enige om en person som kan ta seg av utbedringsarbeidet, for en rimelig sum. Dette skjer i løpet av de første ukene. Dessuten har de som har gitt penger til barnehagen støttet mitt forslag om å bruke noen av pengene til å betale for Ziphos utdannelse på Penreach. Både Zipho og Penreach er svært takknemlige! Når alt er klart drar vi ut igjen og hilser på ungene. Og tar flere bilder. Følg med!